Du har sikkert hørt det, ”Unngå karbohydrater hvis du vil gå ned i vekt” eller ”Karbohydrater sender blodsukkeret ditt på berg-og-dalbane”.
I mange år har karbohydrater fått skylden for vektøkning, tretthet og betennelser. Men stemmer det egentlig?
Frykten for karbohydrater har vokst fram fra ulike diettrender. På 1990-tallet ble fett sett på som den store skurken, men da lavkarbodietter som Atkins, LCHF og keto ble populære, skiftet fokuset. Plutselig skulle karbohydrater unngås for enhver pris.
Lavkarbodietter er ofte bygget på raske resultater. Men dette er bare delvis sant. Når du kutter ut karbohydrater, går du raskt ned i vekt, men mye av det du mister i starten er vann – ikke kroppsfett.
Hva sier forskningen?
Faktum er at karbohydrater er kroppens viktigste energikilde. De trengs for at hjernen skal fungere, for at musklene skal jobbe, og for at du skal ha nok energi både i hverdagen og under trening. Matvarer som inneholder komplekse karbohydrater, som fullkorn, belgvekster, rotgrønnsaker og frukt, er koblet til lavere risiko for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og visse krefttyper.
I en stor gjennomgang av kosthold og helse, publisert i The Lancet (2019), fant forskere at høyere inntak av fullkorn var forbundet med lavere dødelighet og færre kroniske sykdommer. De påpekte også at det egentlige problemet ikke er at vi spiser for mye karbohydrater, men at vi spiser for lite av de næringsrike typene.
Ikke alle karbohydrater er like
Det er viktig å forstå at karbohydrater ikke er én enkelt gruppe. Sukker og loff påvirker kroppen på en helt annen måte enn havregryn, linser eller frukt. Enkle karbohydrater brytes raskt ned, får blodsukkeret til å stige, og gir ofte lite metthet i forhold til energien de inneholder. Men når karbohydrater kombineres med fiber, vitaminer og antioksidanter, gir de jevn energi, god metthet og viktige næringsstoffer.
Hvordan bør du tenke rundt karbohydrater?
Ifølge det svenske Livsmedelsverket bør omtrent halvparten av energien vi får fra mat komme fra karbohydrater. Men det handler om å velge de riktige typene. Eksempler er:
- Fullkornsprodukter (som havre, fullkornspasta, brun ris, rugbrød)
- Rotgrønnsaker og poteter
- Frukt og bær
- Belgvekster (som linser, kikerter, bønner)
Så: fortsett å spise karbohydrater – men se om du kan spise mer av dem som gir god energi og næring.